Gi kred til de som gjør jobben! Ikke bare de som signerer avtalen.

Der skjer lett at lederne og selgerne soler seg i glansen av gode resultater, men hva hadde de fått til uten alle de som egentlig gjorde mesteparten av jobben? Her er ord for dagen av Berthold Brech

Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn Har kongene slept på murblokker?

Den kinesiske mur ble endelig ferdig: Hvor gikk murerne da?

Det store Roma er fullt av triumfbuer: Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de?

Den unge Alexander tok India. Han alene?

Caesar slo gallerne. Hadde han ikke engang med seg en kokk?

Filip av Spania gråt da hans armada gikk under: Var det ingen andre som gråt

Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra ham?

På hver side: en ny seier. Hvem kokte seiersmaten?

Hvert tiår: en ny stor mann. Hvem betalte regningen?

Så mange historier. Så mange spørsmål.

Prøver du å huske, eller lar du din hjerneutvidelse gjøre det for deg?

Hjerneforskere er enige om at hjernen er et særdeles upålitelig instrument til å huske nøyaktig. Selv om den har stor kapasitet til å lagre informasjon er vår evne til å finne riktig informasjon tilbake begrenset.

100414_0841_prverduhus1.jpg

Vi mennesker har gjennom historien stadig lett etter muligheter til å bøte på denne utilstrekkeligheten. Et av de største gjennombruddene skjedde for ca. 5000 år siden ved at man startet å ta i bruk et skriftspråk og et av de største bidragene til utviklingen av skriftspråk var antakelig handel. Med stadig større handel ble det umulig å huske innhold av lager, og ha oversikt over salg uten å skrive det ned. Senere kom så andre tekster. I begynnelsen skrev man på leirtavler, så papyrus, pergament, og fremdeles i dag på papir. For å lagre og gjenfinne informasjon utviklet man arkiv- og indekseringssystemer.

Etter hvert som omløpshastighet og global informasjonsdeling økte på en måte som gjorde analog behandling av store informasjonsmengder upraktisk gjorde man så det neste store gjennombruddet for å skjøte på hjernen med digital informasjonsbehandling. Og etter hvert som informasjonsmengdene har økt har vi gått fra hullkort, til disketter, til platelager, og endelig til kompakte lagringssystemer på minnekort som får plass i en smarttelefon.

Med dette kan vi avlaste hjernen og lagre og finne igjen store mengder informasjon på en pålitelig måte når vi måtte trenge det. Datamaskiner og telefoner er blitt en hjerneutvidelse som gjør oss i stand til å håndtere de enorme mengdene med informasjon som i dag strømmer imot oss i alle kanaler og som hjelper oss å filtrere, prioritere og huske det som er viktig for oss. Og blir det fullt kan vi bare sette inn et nytt minnekort i vår hjerneutvidelse.

Når vi overlater lagring og gjennomfinning til vår hjerneutvidelse lager vi plass i hjernen til å arbeide med det som er viktigst for oss til enhver tid, til å være kreative, innovative og ikke til å fylle hjernen med ting vi må huske.

Likevel opplever jeg at mange ikke helt bruker sin hjerneutvidelse (PC og telefon) optimalt, men forsøker å gjøre jobben selv. Det kan være utfordrende fordi din hjerneutvidelse tenker ikke, er ikke kreativ og kan ikke prioritere for deg. Da gjør du det vanskelig for hjernen din.

For flere tanker om dette, ta en titt på denne 3-minutters videoen: Jeg vet hvordan og jeg kan gjennomføre det!

En av våre hjerneutvidelser er oppgavelister der du kan parkere ting til du er klar til å gjøre dem og på denne måten frigjøre hodet til andre tanker. Men, siden mange oppgaver i dag kommer via e-post kan lett gå over styr og du ender opp med at hele Innboksen din blir en lang huskeliste. For å unngå dette, les Er du utsatt for Innboks-stress?